Naujienos

Europeiske land har opptrådt svært naivt overfor Russland, mener Litauens utenriksminister.

tirsdag 16. september 2014,

Det første Stoltenberg må gjøre når han overtar som NATOs generalsekretær 1. oktober, er å sette alliansens vedtak fra Wales-toppmøtet ut i livet, understreker Litauens utenriksminister Linas Antanas Linkevicius.
 

Militære fotavtrykk

Han sier det må innebære konkrete, militære fotavtrykk, økt nærvær på bakken og dermed bedret sikkerhet i østlige medlemsland.

- Det er ikke så nøye hva man kaller disse styrkene - om de er permanente, roterende eller utplassert på ubegrenset tid. Men de må være der det er nødvendig, når det er nødvendig og så lenge det er nødvendig, sier Linkevicius til NTB.

- Hvis det er nødvendig, bør det også være permanente baser. Det bør militære eksperter avgjøre. Baser er nevnt i NATO-kommunikeet.
 

Møtte Stoltenberg og Brende

 Linkevicius er i Oslo i dag for å møte Stoltenberg og utenriksminister Børge Brende (H).

- Det er en nyttig påminnelse for oss i Norge å lytte til bekymringene i de baltiske landene når det gjelder forholdet til Russland, sa Brende til NTB etter møtet.

Han viser til at utfallet av NATO-toppmøtet var tydelig, både når det gjelder å gjenta forpliktelsene overfor de baltiske landene og tiltak for avskrekking.
 

- Krever lederskap

Russlands fremferd i Ukraina har skremt Litauen og de øvrige baltiske landene. De frykter at også de skal bli ofre for russisk aggresjon og ber derfor Stoltenberg og NATO om forsterkede sikkerhetsgarantier.

- Det ligger mange oppgaver i NATOs nye handlingsplan. Den må iverksettes til rett tid og på et godt nivå. Det krever hans lederskap. Det har direkte å gjøre med å styrke sikkerheten i vår region, sier Linkevicius.
 

Realistisk

Overfor Russland må NATO stå fast på sine prinsipper og opptre realistisk, mener han.

- Det var ikke tilfelle i en periode, sier Litauens utenriksminister.

Men mange NATO-land er imidlertid også skeptiske til økt nærvær i øst. De frykter at det skal provosere Russland og øke snarere enn redusere konfliktnivået.

Linkevicius er ikke enig.

- Jeg er helt overbevist om at å ikke handle virker mer provoserende enn å handle. Hvis man holder tett, ikke gjør noe, ikke har et klart budskap eller forsøker å være fleksibel og høflig - da provoserer man.
 

- Har vært svært naive

Linkevicius understreker at de baltiske landene nærmest forutså det som ville komme i Ukraina. Han viser til Georgia-konflikten for seks år siden. Den endte med at to russisk-støttede, georgiske regioner, Sør-Ossetia og Abkhasia, i praksis løsrev seg.

- I 2008 ble Sør-Ossetia og Abkhasia okkupert. Vi sa: La oss ta dette på alvor, se på metodene. De paramilitære gruppene. Prosessen med å utstede pass og åpne for statsborgerskap. Deretter å oppildne til konflikt og forsøke å sette inn styrker for å beskytte disse borgerne, og så okkupasjon, sier Linkevicius, som ser klare paralleller til dagens krise i Ukraina.
 

Naivt Europa

Han er derfor ikke i tvil om at Europa har opptrådt svært naivt overfor Russland.

- Vi sa det allerede da at dette kom til å gjenta seg et annet sted. Vi nevnte allerede da Krim-halvøya og Transdnjestr brøt seg ut, sier Linkevicius.

Den ukrainske Krim-halvøya ble annektert av Russland i mars i år. Transdnjestr er en russisk-støttet utbryterregion i Moldova som i praksis er uavhengig. (NTB)